Artikkelen som egentlig er reklame

Slik kjenner du igjen reklame forkledd som artikkel

Leksjon 2 av 6 · ~7 minutter

Reklame forkledd som artikkel (også kalt «advertorial») ser ut som vanlige nyheter: et nyhetsnettsted, en «Helse»-seksjon, en forfatter som er «lege», kommentarer fra lesere. Det føles ikke som om noen prøver å selge deg noe — du «leser bare en historie». Derfor stoler du mer på det.

Slike artikler skrives etter en mal. Rekkefølgen på delene endrer seg nesten ikke:

  1. En overskrift som lover noe En ekspert, en provokasjon, «her er grunnen til at ingenting har fungert for deg».
  2. Smerte og skam En kjent situasjon: «Jeg er 44, og nok en gang passer ikke yndlingskjolen min.»
  3. Oppdagelsen «Forskere i København fant den egentlige årsaken.» Det er ikke personens skyld — det er «hjernen», «hormonene», «nervesystemet».
  4. Produktet dukker opp senere Navnet på appen dukker først opp halvveis, når du allerede er enig i at det finnes et problem.
  5. En resultatdagbok Dag 1, dag 5, uke 3, uke 4.
  6. Anmeldelser og kommentarer Alltid med en «tidligere skeptiker».
  7. Rabatt og knapphet «60 % rabatt for nye brukere», «sist ble det utsolgt på 48 timer».
  8. En knapp «Ta den gratis testen» Deretter kommer et langt spørreskjema før betalingssiden — det er neste leksjon.
InnerKnot — en «artikkel» på et nyhetsnettsted

Du klikket på en annonse i sosiale medier og havnet på en «artikkel». Finn 8 tegn på at dette er reklame for en app og ikke journalistikk.

  • En bitteliten «Annonse»-merking: Det står at det er reklame — men med den minste lysegrå skriften i et hjørne. Juridisk er merkingen der; i praksis er den nesten umulig å legge merke til.
  • En overskrift laget etter en mal: Malen: «Ekspert: ‘I årevis hjalp ikke [den vanlige løsningen] — helt til [utenlandske] forskere fant den egentlige årsaken.’» Den lover hemmelig kunnskap og en fiende («bransjen vil ikke at du skal vite dette»).
  • En forfatter du ikke finner noe sted: «Dr. Helen Marks, nevropsykolog» — ingen arbeidsplass, ingen lenker, ingen publiserte artikler. Bildet er et helt vanlig bilde fra nettet. Prøv å søke etter forfatteren: som regel finnes hun ingen steder utenom i slike artikler.
  • Stjerner på en artikkel: «4,8 ★ — 3 120 vurderinger» på en nyhetsartikkel? Slik ser produktsider ut, ikke journalistikk. Tallet er en del av malen.
  • En rabatt midt i «nyheten»: Et uavhengig medium selger ikke abonnementer med 60 % rabatt i et banner som følger med deg nedover siden. Det er det første tegnet på at hele «artikkelen» bare er reklame med en kjøpeknapp.
  • En dagbok «Dag 1 — Uke 4»: Historien «først trodde jeg ikke på det, på dag 5 merket jeg en endring, en måned senere er jeg et annet menneske» er en standardbit. Den skrives etter en mal, ofte med den samme teksten for ulike produkter.
  • «Kjent fra» uten lenker: Logoer fra medier uten lenker til ekte artikler beviser ingenting. Noen ganger er det bare et bilde med noen navn på.
  • Perfekte kommentarer: Malen har faste roller: et par som «allerede har kjøpt det», én «skeptiker som prøvde likevel», én «ekspert» og én som «tar testen akkurat nå». Antall likerklikk er faste tall.

Slik sjekker du det på ett minutt

  • Se etter en merking som «Annonse», «Reklame», «Sponset» — øverst eller helt nederst.
  • Sjekk adressen til nettstedet. «helse-dagens-nytt.top» er ikke en avis.
  • Søk etter navnet på forfatteren. En ekte lege dukker opp på en klinikk eller i vitenskapelige artikler.
  • Klikk på «kjent fra»-logoene. Hvis de ikke fører til ekte artikler, er de bare et bilde.
  • Se etter anmeldelser av appen utenfor dens eget nettsted: i appbutikken, på forum eller ved å søke på «navnet på appen + si opp».

Quiz

Hva er «reklame forkledd som artikkel» (en advertorial)?

  • En uavhengig test av en app
  • Reklame laget for å se ut som en artikkel eller en personlig historie
  • Anmeldelsesdelen i en appbutikk

Det er reklame som er laget for å se ut som en artikkel i en avis eller på et nyhetsnettsted. Ordet «advertorial» kommer fra de engelske ordene «advertisement» (annonse) og «editorial» (redaksjonelt stoff).

Artikkelen har en «Kjent fra»-del med logoer fra medier. Hva beviser det?

  • At journalister har testet produktet
  • Ingenting, med mindre logoene lenker til ekte artikler
  • At produktet er populært i USA

Uten lenker til artiklene er det bare et bilde. Og selv med lenker: å bli nevnt er ikke det samme som å bli anbefalt.

Hvorfor dukker navnet på produktet først opp halvveis i «artikkelen»?

  • Det gjør teksten kortere
  • For at du først skal være enig i at det finnes et problem og stole på forfatteren, og først deretter få «løsningen»
  • Loven krever det

Først historien og tilliten, så produktet. Hvis de viste produktet med en gang, ville du skjønt at det er reklame og lukket siden.

Hva er den raskeste måten å sjekke «legen» som skrev artikkelen?

  • Se på bildet — leger ser seriøse ut
  • Søke etter navnet på nettet sammen med ordet «klinikk», eller i medisinske databaser
  • Lese kommentarene under artikkelen

Bilder er lette å finne på nettet, og kommentarene er skrevet av de samme folkene som skrev artikkelen. Ett minutts søk på navnet viser at legen ikke finnes.

30 spørsmål om deg — og én plan for alle

Alle apper, forfattere, medier og anmeldelser i dette kurset er oppdiktet. All likhet med ekte produkter er tilfeldig. Bare triksene er ekte.